Et kapitell er over

Øyeblikk på øyeblikk. Det er det som sitter igjen i hodet mitt her jeg er i Kathmandu og er ferdig med volontør opplegget i Dadeldhura. Ganske mange opplevelser. Nok å tenke over. Snart siste innlegg fra Nepal. Noen sykehusoppgaver i Okhaldunga også. Men volontør opplegget er mye mer enn bare hovedoppgaven å gjøre en jobb på sykehuset. F.eks. hvordan du bruker tiden din på og utenfor "jobben".

Kom vel frem i dag etter en laaaang busstur. Fikk sove litt. Hørte ferdig nok en lydbok. Har blitt flere av dem. Litt livsvisdom på vegen skader ikke. Og etterpå ble det musikk. Jes Karper er en artist verdt å høre på og Josh Rouse ++. Musikk kan få deg til å drømme om det ene og det andre. Og ellers bra med hyggelig selskap med hun (engelsk lege) på min egen alder som også har vært i Dadeldhura. Hun ble spurt av busseier om jeg var lillebroren hennes :P Fått raffinert engelsken etter ni uker med briter og irer.

Gikk til sengs ca. halv fem om morgenen siste natten i Dadeldhura = en god avslutningskveld. Var "Thanksgiving" siste kvelden i Dadeldhura. Blanding av "bedeshier" og nepalesere. Først god mat, så sang, musikk + rap hvor alle skulle bidra. Holdt på en god stund. Opp seks om morgenen for å kjøre til Dhangadi. Satt fast der på et over gjennomsnittet ok hotell. Ingen fly hverken fredag eller lørdag. Endte opp med buss som fortalt. Hvor det ble litt, men ikke nok søvn... Skyhøy lokal musikk nesten hele turen. Kunne ikke skru ned to hakk, for da kunne det være folk klaget. Heldigvis ipod tilgjengelig. Humpete veg noen steder. Slo hodet i taket fire fem ganger. 

Siste dagene siden forrige bloginnlegg gikk med til avskjeder og slikt. Viktig. Var også på en flott dagstur tirsdag opp på en høyde med konge utsikt. Du ser den som første "hill" fra gjestehuset på fjellbildene lagt ut før. En smak av landsbylivet. Bli kjent med kulturen til dem du "jobber" for. Drikke «chea», dhal, bhat og roti servert rett fra stekeplaten, omelett og sitte inni en pitte liten restaurant på et lite sted langs vegen med en hyggelig mann alias kokk/huseier/restauranteier/servitør/vasker osv...

Ble lite av den planlagte weekenden i Kathmandu. Ting går ikke alltid som man ønsker. Endte opp med å treffe folk og utrolige avslappende lunsj på the Summit med utsikt over Kathmandu. Var vind i dag, så heldigvis lite forurensing i hovedstaden, og god sikt. Fikk likevel en solid dose i «traffic-jam» i kveld. Merker jeg ikke er i den friske fjelluften vest i landet. Mer Ktm neste helg. Kjenner øyelokkene siger ned mens jeg skriver. Holdt på å sovne tidligere idag. Reiser videre imorgen tidlig til Okhaldunga om flyet letter. Satser på det. Dårlig nettilgang der, så lite livstegn fra meg neste uke. Blir noen netter i Kathmandu neste helg og reiser fra Nepal 7. desember – destination Bangkok (bare å bestille du også ;) ) !!

Nepal - mer enn høye fjell

Solen skinner og varmer opp. Utrolig deilig med sol. Og den friske luften som du kan puste dypt inn. Litt trist at det snart er over. Reiser fredag herfra. En ny uttale for deg som har lest før - DaaaDellDHura.

Tjueførste idag. Ser tilbake på siste elleve dagene. Var på en forlovelsesfest igår kveld. Nitten timer unna, tur/retur i en annen by ned til lavlandet. Vi kom, vi så og vi dro. Skulle overnatte, men pga en «banda» (streik) fra fire om natten, ville sjåførene kjøre fra festen etter tre timer. Ti timer en veg og ni tilbake...kjempe... Lydbok ned og super musikk tilbake på ipod'n gjorde turen mye kortere. Turen ned ble en sightseeing tur i den sørvestlige delen av Nepal. Utrolig mye forskjellig å få med seg. Horder av mennesker og dyr langs vegen på vei mot Nepalgunj. Kjørte forbi en oksekjerre med en massiv haug høy på. Om du leste Asterix og Obelix i din barndom, så husker du kanskje den hvor Asterix gjemmer seg inni en av dem. Så en bortimot blåkopi, mann med bart, to svære okser. Bare her med en dame sittende på toppen. Tilbake om natten var det stille som graven, nesten iallefall. Avbrutt av humper, check point's og stopp. Festen var bra. Fikk med oss den private seremonien og middag. Begge familier representert med foreldre, familie og venner. Overrekkelse av ring og gaver. Verdig, formelt og stivt første delen.

Skikkene for hvordan man samles kan være ulikt hjemme. Når de samles så gjør de gjerne alt det uformelle og formelle først. Så serveres middag og etter det går man hjem. Samme skjedde da jeg igjen sov i en landsby ikke langt unna. Prat og lignende først, middag og så i seng.

Idag var det igjen en festival. Mela. En stor happening i denne delen av landet. Var på tempelområdet. Stappfullt av folk som i tosifret tusen. Mye mer enn under Dasain festivalen. Istedenfor å dra til landsbyene samles alle på tempelområdet. Virker som det mest er en familiedag, hvor man treffer kjente. Selger småting og godteri. 

Forrige helg var jeg på tur med Jeff og Doyl. Som du kan se av bildene, hadde vi det ganske (veldig) greit. Litt over 800 høydemeter. Naturen kunne vært på østlandet eller Ecuador. Lite dyr å se. Tror det var aper i trærne. Vi fant et utsiktspunkt hvor vi lagde et bål som brant hele natten. Jeff med den kaldest soveposen ordnet det... Jeg sov som en stein. Moro med tull og historier.

Vintertid på sykehuset i denne delen av landet. Repetisjon -> Lungebetennelse, KOLS og stygge sår. Popper ut noen babyer på ob-ward. Ift folkehelse, så blir det snart en avtale om å få til en form for blodbank, så man ikke er fullt avhengig av velvillige familiemedlemmer eller venner. Kan være vanskelig. Var en mann for flere uker siden som først nektet å gi blod, da han ikke anså det hensiktsmessig/nødvendig å redde sin kone nr xx (satt på spissen...). Trist også når pasienter eller familien til pasienten ønsker å reise hjem mot medisinsk anbefaling (LAMA = left against medical advice) eller før nødvendig operasjoner. Det er dessverre ikke bare økonomi som bestemmer det. Family matters. Enkle grep som rent drikkevann og tips om personlig hygiene kunne kanskje hindret flere av innleggelsene.

Litt mer kultur. Om uformelle prat. Ble fortalt av husverten en historie om hvordan en helsesjef skulle ta avgjørelser basert på informasjon fra de ansatte. De turte ikke å fortelle ham det direkte, men de ordnet det ved å sitte å prate sammen med hverandre. I samme rom satt også sjefen. Ved å lytte konsentrert til samtalene fikk han innblikk i problemene. Liten vits med evalueringsmøter som hjemme... En annen "bideshi" ble frustrert over et styremøte i en ny komité som skulle vare tre dager. Første to komma fem dagene var bare om status og hvilke kontakter de ulike personene hadde. Så gikk de igjennom agendaen på et blunk. Ble ferdig.

I uken som akkurat har passert har det vært flere ulike «bideshier» innom gjestehuset. En engasjert eldre fransk misjonærlege av den gamle sorten(ifølge ham selv) som har vært de siste ti årene i Nepal. Afrika i mange år før det. En fransk arkitekt, et tysk lege ektepar, ledelsen i organisasjonen som driver sykehuset (HDCS). Noen historier har det blitt og igjen et innblikk i nepalesisk kultur. Hvordan få ting gjort og sånt. Til glede for noen og frustrasjon for andre.

Kjenner på meg selv jeg nærmer meg slutten her. Modusen i hodet er sånn iallefall. Litt typisk for reiser/opphold, når det er under en uke igjen. Snart tid for refleksjon. Lurer på hva som vil savnes og motsatt? Tenkt litt på det, men merker det nok likevel best hjemme. Mange inntrykk og opplevelser igjen på Asiaturen etter Dadeldhura også. Okhaldunga neste uke, så Thailand og omegn som avslutning :), før flyet letter med nesen hjemover. Men først en liten uke her. Er med dem jeg har blitt kjent med. Ønsker å sette pris på dem. Middager er et alternativ. Inviterer du noen på kvelden, så forventes det mat og mat = ris. Blir også mye spørsmål til meg om/når jeg kommer tilbake, har jeg likt meg, vil jeg savne dem. 

Noen minner fra siste ukene; Det oransje sukkertøyet de koker på markedene. Bussturen på taket. Pasientene som vil dra hjem før de er friske. Pårørende som klager. Pasienter som er glade for behandling. Kumøkk brukes til mer enn bare gjødsel. De som serverte te klokkken 0400 om morningen langs vegen. Latter. Alligatorene i elven da jeg kjørt forbi en nasjonalpark. De utallige små kioskene/butikkene med frukt, små poser fulle av luft og litt chips, nudler og smågodt. De britiske søndagsmiddagene. Hun som skulle amme barnet sitt under undersøkelse, da ungen skrek og endte opp med sprute på meg istedet. De som bare vil ha bilde av deg. Nye ord fra språket. Damen som bærte sønnen på ryggen og bokstavelig talt løp fra oss oppover bakken. Smil. Lurt å la den du prater med repetere hva du sier, om du har en viktig beskjed - forstått er ikke alltid forstått... Varme og omsorg som vises og merkes i familier og til venner......pluss pluss


Det var litt mer fra Nepal. Du som leser bloggen forbereder deg kanskje til en eller flere eksamener i Norge. Du må ha lykke til med det.


Hasta la vista.








Noen nye bilder her.

Hiking in Dadeldhura - nye bilder

Glimt fra en fjelltur i helgen. Dessverre lite ville dyr å fortelle om. Men nok av stjerner å strekke seg mot.

Bilder fra en tur på en "høyde" i nærheten av Dadeldhura

F.W.H. region og elvebading

I dag har jeg vært syk. Høstforkjølelse. Rennende nese osv... Akkurat så lite morsomt som det høres ut som. Mulig pga temperaturforskjellen mellom «lav»landet nede i en dal jeg var i helgen og oppe i høyden her. Eller kanskje det var badingen på søndag i Seti river. Fikk litt vann inn i systemet da vi krysset elven to ganger, naturlig nok. Godt og varmt i solskinnet, vanntemperatur som i Grønneviken (Milde) langs elvebredden og Kaldt midt i den strie strømmen. Vi kom oss over begge veger:) Holder på å laste opp en film av det. Tar tid... Legg merke til teknikken...jeg kaller det mer padling enn svømming ;) (trykk link her)

Snart to uker siden siste jeg skrev noen ord. Lastet opp noen bilder i går som du kanskje har sett på. Bruker Picasa istedenfor å ha dem på facebook. Kommer nok et utvalg på fb etterhvert. Denne gangen mest fra en leir jeg var på i helgen. 

November er festivaltid. Så i helgen var det igjen en ny. En av de store. Preger pasientbildet på sykehuset. Som nevnt er det sykehus på dagtid. Alle ledelsesbesøkene siste ukene og å være her over tid har gitt meg et lite innblikk i sykehusdrift og livet rundt et sykehus som dette. Det er mye spennende (alvorlige, morsomme og triste) caser på sykehuset, men jeg har ikke lyst å ha en bokhandler på døren i fremtiden, så du får spørre meg, når jeg kommer hjem om historier. De er det ikke få av. Vil prøve å fatte meg i korthet..så du får mulighet til å spørre. Pasientens økonomi har dessverre veldig mye å si for dem som trenger behandling på et "higher center". Uten å bli veldig politisk så er jeg glad for skatteopplegget i Norge. Egenandelen vi betaler hjemme er en dråpe i havet sammenlignet med hva et sykehusopphold utgjør av husholdningen her.

Forrige uke var jeg med på en fotballcup. De spurte om jeg hadde spilt før. Ble utpekt som kaptein. Laget gjorde en god innsats. Dessverre på en måte, skulle de aller fleste på laget inkludert meg på leir. Arrangøren ville ikke flytte semifinalen til tidligere på dagen fredag. Hvem vet om vi hadde kommet til finalen? Moro var det iallefall. I den andre semifinalen som ble spilt utviklet det seg en slåsskamp med jernstang, blod, sting og tårer involvert.

I helgen var det leir i en by ca. to timer unna og mange hundre høydemeter lavere enn Dadeldhura. Varmt og godt med t-skjorte til et godt stykke ut på kvelden (for meg iallefall). Tok på meg genser når myggen begynte å stikke. Glad jeg tok med myggolje. Noen hadde reist veldig langt for å komme dit. Dager til fots. 150 rupi for hele helgen. Det er billig!! Subsidiert på et vis. Kristen ungdsomskonferanse om du lurte. «Far West Hill Region Youth Conference» med ca. 250 deltakere. Som en typisk leir med taler, undervisning, lovsang, mat. lek og moro. Atypisk var definitivt vekking fra 0530 om morgenen. Noen oppe fra 0400. Jeg sov heldigvis et sted der man kunne sove mye ekstra. Et band fra hovedstaden var med. Stort sett studenter i bandet. Kaller seg «Salvation». Spiller flere kjente engelske sanger på nepalesisk. Kunne følge med på melodien og prøve å huske den engelske eller norske teksten. Pga språket prioriterte jeg hva jeg brukte tiden på.

Likte det å bare være gjest og stå rimelig fritt ift programmet. Spesielt søndagen hvor jeg var på en fjelltur med to amerikanere og en tur ned til elven senere på dagen. En av de beste dagene hittil i Nepal. Sto opp tidlig, tidlig søndag morgen. Pussig hvor lett det er å stå opp om man er motivert. Spiste omelett tilberedt av kokken. Første delen ble vi fotfulgt av to soldater som "passet" på oss. "Ristet" dem av etterhvert. Lagt ut noen bilder. Moro å bade på ettermiddagen. Samme temp som sommer Norge (i Bergensfarvann). Krysset elven to ganger. Stri strøm. Innbytterpuls og melkesyre som etter å ha løpt 100 meter alt du har to ganger på kort tid uten oppvarming. Plasket også litt rundt langs elvekanten. Fant et rolig parti. Elven er en av de største i denne delen av landet. Seti river. Du kan se bredden på noen av bildene. Ganske stor under monsunen vil jeg tro.

Noen timer forsinket tilbake fra leir. Trafikkulykke (fyllekjøring) og tiden det tok å finne en buss som kunne frakte alle tilbake. Ingen drepte i ulykken heldigvis denne gangen. Vegen sperres til de forulykkede har fått pengene de krever. En slags streik - «banda». Da vi kjørte forbi ulykkesstedet, hadde de dratt bilen, som lå opp ned, midt i vegen. Taksitterne måtte gå av bussen, så den kunne kjøre trygt rundt langs grøftekanten. Mye å se og få med seg langs vegen. Som bøndene som pløyer jordene, dem som venter på en buss langs vegen, ungene som løper rundt omkring langs vegen, utallige kiosker med noe å tygge på, dem som vasket klær i elven, de som hadde vært på et hindutempel og fått tika i pannen og kranser rundt halsen +++

Hva annet er det å fortelle? Jeg har vært her i seks uker nå. Nesten to måneder siden jeg dro fra Norge. Tiden har gått fort. Mye sykehus. Tid utenfor. Språk. Vennskap. Tid til bøker. Ferdig med nok en bok. Halvveis i neste. Nesten et lite bibliotek. Og forhåpentligvis frisk til imorgen :)


Pussig det å skrive om livet på tur, bare fordi man er i utlandet i en fremmed kultur. Fordelen med å skrive en reiseblogg fra volontøropplegget er at jeg «slipper» å fortelle alt når jeg kommer hjem og du som har klikket deg inn på bloggen får med deg litt underveis. Kunne i teorien vært enda mer personlig, men ikke dumt å beskytte seg selv ... mange inntrykk, sammenligninger, minner og tanker... Det får bli over en god kaffekopp hjemme eller epost. Dagbok er ihvertfall gull verdt på tur, spes siden jeg reiser alene.

Et av bandmedlemmene viste meg denne youtube filmen på mobilen - trykk gjerne på linken for et lite smil som avslutning

Og en link til de siste bildene - Siste bildene fra Nepal

flere bilder lastet opp

Lastet opp noen nye bilder fra Dadeldhura og leiren i Doti jeg var på i helgen. Sjekk ut :)

Nye bilder fra uke 5

fortært geitemage

Ost var ikke tilbehør, da jeg spiste kokt geitemagesekk til lunsj i dag. Smakte relativt godt, pussig gummikonsistens. Tanken på ordet "magesekk" gir ikke samme klang som "indrefilet", eller hva? ;)

slanger og tid

Rare ting skjer. Hva i all verden skal jeg skrive om? Har du noen ønsker?

Ukens historie må være slangen som kom opp i kloakksystemet. Min versjon av historien fortsetter med hvordan den kom svømmende opp i do. Heldigvis rakk jeg å gripe rundt halsen på den før den bet meg i underlivet. Adrenalinet strømmet gjennom kroppen min. Det hadde nok vært sykt vondt, men jeg klarte å avverge det :) Må huske å ha kamera klart neste gang.

et stykk død slange

Jeg teller ikke dager, men ut fra antall dager på tur i dagboken er jeg snart halvvegs på min Asiareise. Over halvvegs i Dadeldhura. Får meg til å tenke over hva jeg bruker og hvordan jeg vil bruke tiden. Den har gått fort (en klisje med sannhet). Dagene går unna. Heldigvis varierer de. En dag skjer det mye, en annen dag kan være veldig rolig. Hverdagsliv. Prøver å lære meg de kulturelle kodene. Namaste holder det å si en gang. Sykehuset, nye opplevelser, lese nettaviser hjemmefra (veldig greit å ikke være i Bergen de verste høstværmånedene). Leser bøker. Blitt en bok i uken. Og besøk om kveldene. Blir litt bedre kjent med folk. Til og med tid til å tenke litt. Og det er ikke dumt. I og med at jeg kan styre dagene mye selv, så er det ikke noe problem å dra tempoet veldig ned eller opp.

Gjestehuset har vært fylt med folk i helgen. Ledelsen i organisasjonen som driver sykehuset. En av dem blir her til onsdag. Og imorgen kommer en ny gruppe for å sove en natt. Og torsdag kommer husvertene tilbake. De har med seg nye gjester. Da får jeg også en «levering» med Oreo kjeks fra Kathmandu :) Lunsjen idag var en slags finanslunsj med han som er igjen. Lærte om lønn og økonomiske utfordringer i landet. Gjennomsnittsinntekten i Nepal er 330 dollar året.

På sykehuset har det vært relativt stille. Assistert noen keisersnitt denne uken også. Vært med på noen prosedyrer. Utenom det er det rolig. Pasientene er opptatt med innhøsting på jordene og det er en ny festival på trappene neste helg. De to største høytidene med bare et par ukers mellomrom. Monsuntiden var over rett før jeg kom. Det blir mindre infeksjoner og som en domino effekt færre pasienter. Det kommer en og annen pasient med stygge sår på foten. Noen kommer så sent at amputasjon blir beste alternativ. De blir henvist videre. Noen vil gjerne ha garanti for å bli frisk før de legges inn. Det får de ikke. Nå blir det mye KOLS med komplikasjoner, lungebetennelse og fallskader.

«Lite» pasienter gir mulighet til å «henge» i solhagen med dem andre. Jeg skjønner ikke akkurat alt de sier. Nesten ingenting er vel bedre å si. Om de putter inn et engelsk ord, så har jeg en anelse om hva det dreier seg om. Eller bruker noen av de enkle ordene jeg har lært meg. Noen ganger har de snakket om meg og ler litt. Jeg kan bare smile og si noe på engelsk tilbake eller ok på nepalesisk. Noen som kjenner seg igjen i det på tur?

Etter kirken i går spaserte jeg rolig tilbake mot gjestehuset. I gaten ned mot sykehuset satt jeg meg ned ved et av hotellene. Hotell betyr at de har overnattingsplass i kjelleren. Restaurant og kiosk på dagtid. Ble sittende på en benk i solskinnet og prate løst og fast med noen av de lokale jeg er blitt kjent med. Jevnaldrende (yngre for det meste). Folk kom og gikk. Lærte meg noen nye nepalesiske ord. Fikk servert litt «chea». De kaller meg «Tirband» = Pil + skog direkte oversatt. Bruker det som fornavn. Og et indisk kastenavn som etternavn. Får ikke til å stave det. Noe på «C».

Neste helg skal jeg være med på en årlig stor ungdomskonferanse i Doti. En «nabo»by – tre til fire timers kjøretur herfra. Tror de vil ha meg med på et drama eller en sang. Vi får se på det. Jeg gleder meg iallefall til å bli med på tur. Må prøve å få kjøpt meg en fotball. Håper de har det her i byen.

Med tanke på turen har jeg «bestilt» meg en sovepose fra Thamel i Kathmandu. Satser på at husvertene er fremme før avreise. Kan aldri vite med vegene her. Heldigvis er monsunen over så det burde gå bra. Om du spør om vegen til et sted er det viktigere å bruke tid som avstand enn kilometer. Busstid, biltid, motorsykkeltid, vandretid. Leste i en bok at noen steder nevnes avstand som tiden med antall piper en lokal mann kan røyke til fots før du er fremme.

Angående tid – det er vintertid i Norge nå. Det er plutselig blitt en time mer mellom meg og deg (du som er i Norge). Fem timer minus et kvarter for dem som lurte. Lurer på hvor mange som har glemt å skru klokken mot sommeren? Gjorde du?

Tidligere i uken fikk jeg en kommentar på at jeg spiser mye. De (hushjelpen og nabohushjelpen) liker det. Kunne bare smile igjen. Blir en del mat på meg. To store måltid om dagen pluss frokost og noe godt. Funnet meg en god kjekspakke til under 1 kroner stykket. Kommer nok helt sikkert hjem som en rund ball. Bare vent og se ;)

Om du har lyst å jobbe i utlandet så ikke nøl for enten en kort eller lengre periode. ALLE typer yrker kan brukes. Og om du vil støtte en god sak er det verdt å gi noen kroner til HDCS.

Har ikke blitt så mange bilder fra siste uken. Har puttet dem inn i uke tre albumet. Sjekk gjerne ut:)