Solen skinner og varmer opp. Utrolig deilig med sol. Og den friske luften som du kan puste dypt inn. Litt trist at det snart er over. Reiser fredag herfra. En ny uttale for deg som har lest før - DaaaDellDHura.
Tjueførste idag. Ser tilbake på siste elleve dagene. Var på en forlovelsesfest igår kveld. Nitten timer unna, tur/retur i en annen by ned til lavlandet. Vi kom, vi så og vi dro. Skulle overnatte, men pga en «banda» (streik) fra fire om natten, ville sjåførene kjøre fra festen etter tre timer. Ti timer en veg og ni tilbake...kjempe... Lydbok ned og super musikk tilbake på ipod'n gjorde turen mye kortere. Turen ned ble en sightseeing tur i den sørvestlige delen av Nepal. Utrolig mye forskjellig å få med seg. Horder av mennesker og dyr langs vegen på vei mot Nepalgunj. Kjørte forbi en oksekjerre med en massiv haug høy på. Om du leste Asterix og Obelix i din barndom, så husker du kanskje den hvor Asterix gjemmer seg inni en av dem. Så en bortimot blåkopi, mann med bart, to svære okser. Bare her med en dame sittende på toppen. Tilbake om natten var det stille som graven, nesten iallefall. Avbrutt av humper, check point's og stopp. Festen var bra. Fikk med oss den private seremonien og middag. Begge familier representert med foreldre, familie og venner. Overrekkelse av ring og gaver. Verdig, formelt og stivt første delen.
Skikkene for hvordan man samles kan være ulikt hjemme. Når de samles så gjør de gjerne alt det uformelle og formelle først. Så serveres middag og etter det går man hjem. Samme skjedde da jeg igjen sov i en landsby ikke langt unna. Prat og lignende først, middag og så i seng.
Idag var det igjen en festival. Mela. En stor happening i denne delen av landet. Var på tempelområdet. Stappfullt av folk som i tosifret tusen. Mye mer enn under Dasain festivalen. Istedenfor å dra til landsbyene samles alle på tempelområdet. Virker som det mest er en familiedag, hvor man treffer kjente. Selger småting og godteri.
Forrige helg var jeg på tur med Jeff og Doyl. Som du kan se av bildene, hadde vi det ganske (veldig) greit. Litt over 800 høydemeter. Naturen kunne vært på østlandet eller Ecuador. Lite dyr å se. Tror det var aper i trærne. Vi fant et utsiktspunkt hvor vi lagde et bål som brant hele natten. Jeff med den kaldest soveposen ordnet det... Jeg sov som en stein. Moro med tull og historier.
Vintertid på sykehuset i denne delen av landet. Repetisjon -> Lungebetennelse, KOLS og stygge sår. Popper ut noen babyer på ob-ward. Ift folkehelse, så blir det snart en avtale om å få til en form for blodbank, så man ikke er fullt avhengig av velvillige familiemedlemmer eller venner. Kan være vanskelig. Var en mann for flere uker siden som først nektet å gi blod, da han ikke anså det hensiktsmessig/nødvendig å redde sin kone nr xx (satt på spissen...). Trist også når pasienter eller familien til pasienten ønsker å reise hjem mot medisinsk anbefaling (LAMA = left against medical advice) eller før nødvendig operasjoner. Det er dessverre ikke bare økonomi som bestemmer det. Family matters. Enkle grep som rent drikkevann og tips om personlig hygiene kunne kanskje hindret flere av innleggelsene.
Litt mer kultur. Om uformelle prat. Ble fortalt av husverten en historie om hvordan en helsesjef skulle ta avgjørelser basert på informasjon fra de ansatte. De turte ikke å fortelle ham det direkte, men de ordnet det ved å sitte å prate sammen med hverandre. I samme rom satt også sjefen. Ved å lytte konsentrert til samtalene fikk han innblikk i problemene. Liten vits med evalueringsmøter som hjemme... En annen "bideshi" ble frustrert over et styremøte i en ny komité som skulle vare tre dager. Første to komma fem dagene var bare om status og hvilke kontakter de ulike personene hadde. Så gikk de igjennom agendaen på et blunk. Ble ferdig.
I uken som akkurat har passert har det vært flere ulike «bideshier» innom gjestehuset. En engasjert eldre fransk misjonærlege av den gamle sorten(ifølge ham selv) som har vært de siste ti årene i Nepal. Afrika i mange år før det. En fransk arkitekt, et tysk lege ektepar, ledelsen i organisasjonen som driver sykehuset (HDCS). Noen historier har det blitt og igjen et innblikk i nepalesisk kultur. Hvordan få ting gjort og sånt. Til glede for noen og frustrasjon for andre.
Kjenner på meg selv jeg nærmer meg slutten her. Modusen i hodet er sånn iallefall. Litt typisk for reiser/opphold, når det er under en uke igjen. Snart tid for refleksjon. Lurer på hva som vil savnes og motsatt? Tenkt litt på det, men merker det nok likevel best hjemme. Mange inntrykk og opplevelser igjen på Asiaturen etter Dadeldhura også. Okhaldunga neste uke, så Thailand og omegn som avslutning :), før flyet letter med nesen hjemover. Men først en liten uke her. Er med dem jeg har blitt kjent med. Ønsker å sette pris på dem. Middager er et alternativ. Inviterer du noen på kvelden, så forventes det mat og mat = ris. Blir også mye spørsmål til meg om/når jeg kommer tilbake, har jeg likt meg, vil jeg savne dem.
Det var litt mer fra Nepal. Du som leser bloggen forbereder deg kanskje til en eller flere eksamener i Norge. Du må ha lykke til med det.
Hasta la vista.
Noen nye bilder her.
Høres ut som du opplever masse Martin, skikkelig ekspedisjon dette med ny kultur, høydetrening og mange nye folk! Blir artig å få høre historiene og se bilder når du kommer hjem!
SvarSlettHarald