F.W.H. region og elvebading

I dag har jeg vært syk. Høstforkjølelse. Rennende nese osv... Akkurat så lite morsomt som det høres ut som. Mulig pga temperaturforskjellen mellom «lav»landet nede i en dal jeg var i helgen og oppe i høyden her. Eller kanskje det var badingen på søndag i Seti river. Fikk litt vann inn i systemet da vi krysset elven to ganger, naturlig nok. Godt og varmt i solskinnet, vanntemperatur som i Grønneviken (Milde) langs elvebredden og Kaldt midt i den strie strømmen. Vi kom oss over begge veger:) Holder på å laste opp en film av det. Tar tid... Legg merke til teknikken...jeg kaller det mer padling enn svømming ;) (trykk link her)

Snart to uker siden siste jeg skrev noen ord. Lastet opp noen bilder i går som du kanskje har sett på. Bruker Picasa istedenfor å ha dem på facebook. Kommer nok et utvalg på fb etterhvert. Denne gangen mest fra en leir jeg var på i helgen. 

November er festivaltid. Så i helgen var det igjen en ny. En av de store. Preger pasientbildet på sykehuset. Som nevnt er det sykehus på dagtid. Alle ledelsesbesøkene siste ukene og å være her over tid har gitt meg et lite innblikk i sykehusdrift og livet rundt et sykehus som dette. Det er mye spennende (alvorlige, morsomme og triste) caser på sykehuset, men jeg har ikke lyst å ha en bokhandler på døren i fremtiden, så du får spørre meg, når jeg kommer hjem om historier. De er det ikke få av. Vil prøve å fatte meg i korthet..så du får mulighet til å spørre. Pasientens økonomi har dessverre veldig mye å si for dem som trenger behandling på et "higher center". Uten å bli veldig politisk så er jeg glad for skatteopplegget i Norge. Egenandelen vi betaler hjemme er en dråpe i havet sammenlignet med hva et sykehusopphold utgjør av husholdningen her.

Forrige uke var jeg med på en fotballcup. De spurte om jeg hadde spilt før. Ble utpekt som kaptein. Laget gjorde en god innsats. Dessverre på en måte, skulle de aller fleste på laget inkludert meg på leir. Arrangøren ville ikke flytte semifinalen til tidligere på dagen fredag. Hvem vet om vi hadde kommet til finalen? Moro var det iallefall. I den andre semifinalen som ble spilt utviklet det seg en slåsskamp med jernstang, blod, sting og tårer involvert.

I helgen var det leir i en by ca. to timer unna og mange hundre høydemeter lavere enn Dadeldhura. Varmt og godt med t-skjorte til et godt stykke ut på kvelden (for meg iallefall). Tok på meg genser når myggen begynte å stikke. Glad jeg tok med myggolje. Noen hadde reist veldig langt for å komme dit. Dager til fots. 150 rupi for hele helgen. Det er billig!! Subsidiert på et vis. Kristen ungdsomskonferanse om du lurte. «Far West Hill Region Youth Conference» med ca. 250 deltakere. Som en typisk leir med taler, undervisning, lovsang, mat. lek og moro. Atypisk var definitivt vekking fra 0530 om morgenen. Noen oppe fra 0400. Jeg sov heldigvis et sted der man kunne sove mye ekstra. Et band fra hovedstaden var med. Stort sett studenter i bandet. Kaller seg «Salvation». Spiller flere kjente engelske sanger på nepalesisk. Kunne følge med på melodien og prøve å huske den engelske eller norske teksten. Pga språket prioriterte jeg hva jeg brukte tiden på.

Likte det å bare være gjest og stå rimelig fritt ift programmet. Spesielt søndagen hvor jeg var på en fjelltur med to amerikanere og en tur ned til elven senere på dagen. En av de beste dagene hittil i Nepal. Sto opp tidlig, tidlig søndag morgen. Pussig hvor lett det er å stå opp om man er motivert. Spiste omelett tilberedt av kokken. Første delen ble vi fotfulgt av to soldater som "passet" på oss. "Ristet" dem av etterhvert. Lagt ut noen bilder. Moro å bade på ettermiddagen. Samme temp som sommer Norge (i Bergensfarvann). Krysset elven to ganger. Stri strøm. Innbytterpuls og melkesyre som etter å ha løpt 100 meter alt du har to ganger på kort tid uten oppvarming. Plasket også litt rundt langs elvekanten. Fant et rolig parti. Elven er en av de største i denne delen av landet. Seti river. Du kan se bredden på noen av bildene. Ganske stor under monsunen vil jeg tro.

Noen timer forsinket tilbake fra leir. Trafikkulykke (fyllekjøring) og tiden det tok å finne en buss som kunne frakte alle tilbake. Ingen drepte i ulykken heldigvis denne gangen. Vegen sperres til de forulykkede har fått pengene de krever. En slags streik - «banda». Da vi kjørte forbi ulykkesstedet, hadde de dratt bilen, som lå opp ned, midt i vegen. Taksitterne måtte gå av bussen, så den kunne kjøre trygt rundt langs grøftekanten. Mye å se og få med seg langs vegen. Som bøndene som pløyer jordene, dem som venter på en buss langs vegen, ungene som løper rundt omkring langs vegen, utallige kiosker med noe å tygge på, dem som vasket klær i elven, de som hadde vært på et hindutempel og fått tika i pannen og kranser rundt halsen +++

Hva annet er det å fortelle? Jeg har vært her i seks uker nå. Nesten to måneder siden jeg dro fra Norge. Tiden har gått fort. Mye sykehus. Tid utenfor. Språk. Vennskap. Tid til bøker. Ferdig med nok en bok. Halvveis i neste. Nesten et lite bibliotek. Og forhåpentligvis frisk til imorgen :)


Pussig det å skrive om livet på tur, bare fordi man er i utlandet i en fremmed kultur. Fordelen med å skrive en reiseblogg fra volontøropplegget er at jeg «slipper» å fortelle alt når jeg kommer hjem og du som har klikket deg inn på bloggen får med deg litt underveis. Kunne i teorien vært enda mer personlig, men ikke dumt å beskytte seg selv ... mange inntrykk, sammenligninger, minner og tanker... Det får bli over en god kaffekopp hjemme eller epost. Dagbok er ihvertfall gull verdt på tur, spes siden jeg reiser alene.

Et av bandmedlemmene viste meg denne youtube filmen på mobilen - trykk gjerne på linken for et lite smil som avslutning

Og en link til de siste bildene - Siste bildene fra Nepal